I TOOK OF ON A WAVE, WENT DOWN THE SIDE, POPPED OUT THE OTHER END, AND WENT, SHIT, I'M STILL ALIVE

VikingVida

IT'S NOT THINGS THAT GET EASIER, BUT YOU THAT GET BETTER

Jeg skulle dra til Bangkok. Kom meg til flyplassen i Sydney i god tid, tre og en halv time før flyet mitt skulle gå. Var fornøyd med min egen innsats. Da jeg skulle finne ut hvilken skranke jeg skulle sjekke inn den altfor tunge sekken min, fant jeg ikke flyet mitt. Jeg så på billetten hvilket flyselskap jeg skulle fly med, og da alle flyene som var med dette selskapet hadde samme skranker gikk jeg dit. Tenkte jeg kunne spørre der hvor jeg skulle. En dame som jobbet i dette selskapet kommer bort til meg og lurer på hvor jeg skal. Bangkok sier jeg. Damen gisper litt, og spør meg når jeg tror at jeg skal ta flyet. Kvart over tolv, svarer jeg. Damen ser på billetten min før hun sier: Oh dear! Hun tar fram walkietalkien sin og gir beskjeder. Det ser veldig viktig ut. Jeg smiler litt for meg selv, og tenker: Hva i alle dager kan det være denne gangen? Damen tar meg ut av køen og fører meg til en egen innsjekkingsskranke. Så forteller hun meg at tiden mitt fly skulle dra, er flyttet framover. Det er boarding mer eller mindre nå. Hun gir flere beskjeder i walkietalkien sin, og får skrevet ut boardingpasset mitt og tar på en lapp for bagasjen jeg skal sjekke inn. Jeg får også en lapp som gjør at jeg kan gå igjennom sikkerhetskontrollen i en egen kø. Så må jeg løpe til enden av innsjekkingsskrankene med denne tunge tunge sekken min, få hevet den på et rulle band, springe tilbake og inn i denne ekspress køen for sikkerhetskontroll. Så er det å springe som bare det til gaten min. Da jeg endelig kommer dit, er det forsatt noen som boarder. Jeg rakk det, klapp på skuldra til meg.

When I arrived to the airport in Sydney today, I got to know that my flight to Bangkok was changed. So when I got to the airport they were already boarding the flight. A kind lady helped me with everything. I got a special card that made me take a private line through the security. I had to run a lot to reach it, but I made it. I'm superwoman you know!

VikingVida

SYDNEY // 10/04/13

I dag har jeg sett Sydney. Først satte jeg meg i en park og spiste boller, før jeg gikk ned til havna og så på operaen og Sydney Harbour Bridge. Etter det tok jeg ferjen til Manly for å møte min kjære kollega Trine! Da jeg kom av ferjen så jeg ut som et spørsmålstegn, før Trine plutselig tok tak i meg. Jeg ble så glad ! Det var så fint å møte henne igjen, og se et kjent fjes. Hun bor jo her i Sydney så vi gikk ut og spiste middag. Åh, så herlig! I dag var virkelig en fin dag!

Today I saw a little bit of Sydney. I walked down to see the Opera House, and after that I met up with a friend from Norway. It was so nice!

Min fineste Trine!

VikingVida

SYDNEY

I dag dro jeg fra surfecampen og ned til Sydney. Det betyr at jeg måtte forlate mange kule folk, blant annet mine to Arendal jenter. Men nå har jeg kommet meg til Sydney. Måtte sitte ti timer på buss og kom frem klokken tolv på natten, men likevel.

Now I'm in Sydney. That means I had to leave some really awesome people in the surfcamp. Had to sit on a bus for ten hours, but still. I'm here now!

VikingVida

OCEAN RAFTING

Så idag prøvde jeg Ocean Rafting. Instruktøren vår sa før vi gikk ut i vannet at vi for all del ikke måtte miste åren vår. Vi kom ut i vannet og gjorde gode forsøk på å padle. Instruktøren ble tydelig oppgitt over vår udugelighet, og hele tiden ropte han: PADLE, PADLE HARDERE! Ærlig talt vi rører oss ikke! PADLE HARDERE FOLKENS! Vi kom oss ut på havet, og fikk tatt en bølge etter mye padling. Så bikket båten, jeg utti vannet, mistet åren min på vei ned, kommer opp igjen. Instruktøren med et morskt blikk: Hvorfor mistet du åren din? Følte meg veldig utsatt akkurat da. Oppi båten igjen, med åren, padlet mer etter streng beskjed av instruktøren. Båten bikker, utti vannet, mistet åren igjen ( det var vanskelig å holde fast når du fløy fra den ene siden av båten til den andre og så ned i vannet), opp i båten, padle mer, instruktøren dør nesten, så lite imponert var han. Vi fanger en bølge som vi kruser inn til stranden med. Jeg klarer for en gang skyld å holde meg i båten. Ut igjen. Båten bikker, jeg havner under båten, kaver en del under båten, kommer meg opp. Etter enda en runde, der jeg enda en gang havner under båten, så drar vi tilbake igjen. Vi må padle fortsatt. Instruktøren er fortsatt oppgitt, og sier ting som: Alle sammen padle. Alle padle hardere. Men hva i alle dager? Hvor er dere? Vi var der altså, må bare si det.

So today I tried Ocean Rafting. The instructor was not impressed about the paddeling the group did. Not at all, he almost died. But we catched some waves and that was fun. The boat tilted some times and that was interesting as well.

Det er så fint, vet nesten ikke helt hva jeg skal si

VikingVida

WHERE I AM?

Det er noen som spør meg om hvor jeg er i verden. Hvis man ikke bare vil starte en samtale med den hyggelige jenta jeg er, som selvfølgelig er utrolig fint, så er det mulig å vite det ved å gå inn på bloggen min, uten å ta en titt på reiseruten min. La meg vise dere hvordan.

Steg 1
Gå innpå bloggen min vforvida.blogspot.com

Steg 2
Bla ned til slutten av det siste innlegget mitt

Steg 3
Der ser dere dette:

Det er kanskje litt vanskelig å se her, men pilen peker altså på det landet jeg befinner meg i på det tidspunktet. Er det ikke smart? Bare sånn jeg er...

In the end of each post I have on this blog, I have written which country I'm in at that moment. So you can know where I am in the big world. Isn't that clever? It's just the way I am...

VikingVida

SOME PICS FROM LAST LESSON

VikingVida