LIVIN ON THE EDGE

Sikkerhetskontroller på flyplasser er merkelige. Her i Fiji kom mine to vesker jeg har som håndbagasje igjennom denne skanneren før de ble tatt av to damer. De spurte pent, men likegyldig om de fikk ta en titt. Jeg sa slå dere løs. Der inne i veskene fant de en solkrem og en sprayflaske med myggmiddel. Dette måtte de dessverre ta i fra meg. Greit nok. Så fant de en deodorant og antibac flytende fritt rundt i vesken. Den ene damen sa at dette måtte jeg putte i en transparent plastikkpose. Ja vel? Så så de seg rundt etter en slik pose, men siden hun andre frøkenen rotet rundt i den andre vesken min, fant hun en der. De puttet disse to gjenstandene i posen og lukket den. Jeg tenkte at de måtte sende veskene mine igjennom skanneren en gang til, men nei da. De gav meg veskene mine med en gang. Så nå står jeg altså helt fritt til å ta ut både deodoranten og antibacen igjen, noe jeg faktisk også har gjort. Så hva det var godt for, aner jeg ikke. Kanskje jeg blir nektet adgang på flyet? Nei, hvis det skjer da vet jeg neimen ikke hva jeg skal gjøre. Nei, vent! Jeg gjør jo det. Skjedde jo i Peru det. Akkurat ja.

Security checks at airports is so strange. I had a deodorant and an antibac floating freely in my hand luggage. So the ladies behind the counter had to put these two items in a plastic bag after my bags were scanned. This meant that I could just take them out afterwards. And so I did, but I weren't supose to. I know, I'm livin on the edge. Haha!

VikingVida

KISS & RIDE

Så om noen timer er jeg på vei til flyplassen for å ta flyet til Australia. Da skal jeg til Brisbane i første omgang for å lære meg å surfe. Det blir nok bra. Så da må jeg si adjø til Fiji for denne gangen.

Now I'm going to Australia, so that means I have to say goodbye to Fiji for this time.

Bilde tatt av jente fra Frankrike

VikingVida

I WANNA GET INTO TROUBLE, LATER YOU'LL CARRY ME HOME

På kvelden i Beachcomber var det et danseshow og etter på skulle alle ut på dansegulvet og lære bula dansen. Deretter fikk vi beskjed om å finne oss en partner uavhengig av kjønn. Så da ble jeg og ei annen jente fra Sveits partnere. Men så fikk vi beskjed om at, denne konkurransen som det var, gikk ut på at den ene skulle løfte den andre Vi fant med en gang ut at dette kunne by på vanskeligheter da ingen av oss var noen muskelbunter. Så vi byttet om slik at jeg ble partner med en fyr fra England og hun med en annen fyr. Konkurransen begynte og det var slik at man skulle danse med partneren sin så lenge musikken var på, men når musikken stoppet sa en fyr hva man skulle gjøre.

Da han sa

Bula: partneren din skulle løfte deg

Knight: du skulle sitte på kneet til partneren din

Viking: du skulle sitt på passarygg til partneren din

Noen ganger gikk han litt bort i fra dette og sa ting som klem din partner, kyss din partner, sitt ned og stå opp.

De som ikke gjorde det fort nok gikk ut av konkurransen. Men jeg og min partner ble et superpar. Våre samarbeidsevner var eventyrlige. Så gjett hva? Vi vant hele tingen. Woho! Premien var en valgfri drikke fra baren. Det gjorde meg svært glad.

VikningVida

DROP IT LIKE IT'S HOT

Den siste natten på øy hoppingen min tilbrakte jeg på en øy som het Beachcomber. Dette var en så liten øy at hvis man gikk i vanlig tempo, mens man nøt utsikten av en solnedgang, så kom man seg rundt øyen i løpet av fantastiske 10 minutter og 27 sekunder. Og det folkens, det er kult! Dette er også kjent som party øya, så med jevne mellomrom skriker folk ut Happy hour med store smil om munnen. Musikken spiller til langt på natt, så hvis man sover i dorms, som ligger rett ved baren, er det å sove et oppdrag i seg selv.

I forhold til de andre øyene, er det en del flere folk her. Kanskje fordi denne øya er nesten den første øya man kommer til når man drar fra hovedøya. 

VikingVida

LIVE YOUR LIFE WITH ARMS WIDE OPEN

Bildene er fra Google, fordi mitt kamera gitt tom for batteri. 

Jeg med på en tur til en grotte som var i fjellet ved havet. Så når man kom inn var det slik at man kunne svømme rundt. Det gikk også an å svømme i en undervannstunnel slik at man kom til en hule innenfor den første. I den innerste hulen var det helt bekmørkt, så noen hadde med seg lommelykt slik at vi kunne se noe. Da vi kom til den første hulen igjen, klatrer jeg opp langs sidene på veggene i hulen og hoppet ned i vannet.

VikingVida 

YOUR HERO

Dagen etter bodde jeg på Oarsmans Bay Lodge. Her var ikke standarden like høy, men det var en veldig koselig atmosfære. Det var en del folk der som jobbet som frivillig på øyene rundt omkring. Der hadde de verken strøm eller rennende vann. En fyr hadde gått tom for tannkrem så jeg gav ham min. De hadde ingen muligheter til å få kjøpt noe som helst.

VikingVida

CRAB

Den kvelden jeg bodde på Blue Lagoon Beach Resort var det internasjonalt krabberace. Ved middagen hoppet plutselig folk bort fra stolene sine, og det ble klart at det var en stor krabbe som kravlet under bordene og stolene. En mann prøvde febrilsk å få den opp, men gjorde det på helt feil måte. Han gjorde gode forsøk altså, han skal ha for det, men det får være grenser. Når han uheldigvis rev av krabben den ene foten, satte jeg ned foten. Jeg kom bort, smilte og sa: No no, you can’t do it like that. You have to do like this, før jeg løftet krabben opp med et lite smil om munnen. Folk gispet og kom løpende for å ta bilde. Så da stod jeg der med en nokså stor krabbe i hånden og var motivet for alle fotografiene. Etter den ufrivillige fotoshooten gikk jeg bort til en kelner. Jeg trodde kanskje dette var en av krabbene som skulle være med i racet. Jeg prikket fyren unnskyldende på skulderen og så at jeg hadde funnet denne krabben kravlende under bordet. Da han snudde seg og så krabben satte han i et hyl og spratt opp i luften. Jeg forstod fort at denne krabaten ikke var med i racet. Senere så jeg at de krabbene de brukte der, var krabber i små sneglehus. Riktig så stusslige i forhold til den jeg holdt i hånden. Fyren ble riktig så imponert over mine krabbefange kunnskaper, og sa at ingen av gjestene hadde greid å fange en krabbe på den måten før. Han lurte på om jeg kanskje hadde litt Fiji blod i meg. Jeg smilte og sa at jeg hadde ikke det, men jeg kom fra Norge. Og hjemme brukte jeg å være en del ute på sjøen. Pappa hadde også båt sa jeg. Så etter en fin liten samtale med denne kelneren slapp jeg krabben løs i det fri igjen.

Så senere på kvelden var det krabberace. Min krabbe gjorde en god innsats, men den dalte litt på slutten, dessverre. Så noen premie ble det ikke på meg.

VikingVida

HAPPY DAYS

Så etter to netter i Kuata tok jeg turen videre nordover til en øy som het Nacula. Der bodde jeg på det fineste stedet, Blue Lagoon Beach Resort. På denne øyen var det lange fine sandstrender og blått, krystallklart vann. Jeg gikk meg en tur. Klatret over spisse steiner barfot og gikk langs standen før jeg kom til en strand som jeg hadde helt for meg selv. Der var jeg i paradis, men hadde et helt eget paradis helt for meg selv. Tenk på det? Det er ikke så mange folk på øyene i utgangspunktet så det var veldig avslappende og rolig og være der.

På kvelden hadde jeg på meg en drøm av en sommerkjole, og spiste den beste middagen. Jeg satt med to hyggelige jenter jeg hadde truffet tidligere på dagen. Da vi til dessert fikk sjokoladefondant, is og små fruktbiter var jeg rett og slett bare lykkelig.

VikingVida

SHARK ONCE AGAIN

På Kuata var det en snorkling tur der man kunne dra ut til et rev og svømme med haier. Den dagen blåste det en del så det var litt bølger på det ellers så stille havet. Alle som skulle på turen satte seg i en liten jolle av en båt og så raste vi utover i det store havet. Vi satt på det harde gulvet og hver gang det kom en stor bølge, som var regelmessig, hoppet vi opp fra gulvet, var i luften et brøkdelssekund, før vi deiset ned i gulvet igjen. Det gjorde egentlig litt vondt for baken. Haugevis med saltvann fikk vi også slengt i fjeset. Så på turen utover tenkte nok jeg og de andre at: Var nå dette egentlig verdt det? Til slutt kom vi fram til vår endestasjon for turen, som var midt ute i ingen steder. Vi tok på oss snorkling utstyr og hoppet ut i havet. Da vi fikk se hva som var under vannoverflaten forstod jeg at dette var helt klart vært det. Fisker i mange forskjellige farger og ikke minst haier. De var ikke så kjempe store, kanskje en meter eller noe, men det var utrolig kult likevel. Det var fire haier som svømte rundt oss, og guidene eller hva man kan kalle dem, fanget fisk og gav det til haiene. De tok også tak i dem slik at vi kunne kjenne på dem.

VikingVida

BULABULA

En kveld på Kuata fikk vi også tradisjonell middag. Først fikk vi være med på en tradisjonell seremoni som de gjør her for å ønske alle velkommen. Det var den samme seremonien som jeg fikk være med på da jeg tok turen inn til byen. Etterpå ble det middag på Fiji måten. Dette betydde at vi alle sammen satt på tepper som var lagt ut på gresset, og spiste maten med hendene. Så fikk vi se et danseshow, og etterpå lærte vi Bula dansen.

VikingVida

CHAMPION

Volleyball med de innfødte på øyen Kuata var litt det samme som da jeg spilt fotball med ungene som bodde på barnehjemmet i Zimbabwe. Men denne gangen kunne jeg ikke en gang late som om jeg hadde peiling. Først var vi tre gjester som var med. Alle fikk til å få ballen over nettet hvis vi fikk sjansen. De spilte veldig rolig og snilt slik at vi hadde en sjanse. Men så gav de andre to gjestene seg og det var bare meg igjen. Da ble spillet et helt annet. Servene ble harde og kom i en voldsom fart. Jeg er ikke helt idiot i volleyball, men det avhenger av hvem jeg sammenlignes med. Og la oss bare innse det. De jeg spilte med bor på en øy midt i havet, så det å spille volleyball, det kan de. De gjør jo ikke annet. Det ble til at de spilte rundt meg, jeg ble flyttet rundt på slik at jeg fikk de enkleste plassene uten betydning og jeg fikk beskjed om at hvis det kom en hard ball så skulle jeg bare gjemme meg bak ryggen til han ene. Hvis det kom en ball i min retning endte det som regel med at en eller annen slengte seg foran meg for å ta den. Og hvis det uheldigvis kom en suser i mot meg, så alle stygt på personen som hadde gjort det og sa at man måtte være forsiktig med «the lady». Når jeg skulle serve trengte jeg ikke engang å løpe for å hente ballen om noen hadde kastet den bort. Med en gang ballen ble borte, løp en fyr, hentet ballen og gav den til meg. Om jeg følte meg nyttig og at jeg bidro? Nja, litt usikker på det gitt.

VikingVida

A LITTLE PIECE OF PARADISE

Jeg viste ikke hvilken øy som var fine å besøke. Har jo ikke lest en eneste reisehåndbok eller noe. Så da jeg stod ved innsjekkingen og måtte si hvilken øy jeg skulle til hadde jeg ingen anelse. Så det ble til at jeg så på et kart som var malt på veggen og bare sa et av navnene der. Men jeg kom meg på ferjen, og til den øyen jeg skulle være på som var Kuata. Det var sol, og jeg er helt sikker på at når reiseselskaper tar bilder til katalogene sine så drar de til Fiji. Det er rett og slett et paradis. Og det var veldig hyggelig der. Det var ikke så mange gjester som bodde på øya så alle spiste måltidene sammen. Så på denne øya lå jeg på stranden og i hengekøyer, leste bok, spilte kort med to tyske jenter og en som bodde på øya, spilte volleyball med de som bodde på øya og gikk turer langs stranden. Den siste kvelden møtte jeg også en dansk fyr.

VikingVida 

TOWN TRIP

Så i dag har jeg blant annet dratt inn til Nandi. Tok den lokale bussen som spyr ut svart røyk hver gang den skal kjøre og girer man kommer det et hyl. I byen ble jeg invitert inn for å få en ordentlig velkomst som man har her i Fiji. Da satt jeg og fyren i butikken på et teppe, så laget han, og delvis jeg, nasjonaldrikken som er Kava. Så sa han noen ting på et språk som for meg var ukjent og gjorde håndbevegelser. Så måtte vi klappe og drikke denne drikken. Dette skulle bringe lykke til oppholdet mitt i Fiji. Jeg kjøpte også et fryktelig dyrt smykke. Men det var av en skilpadde og skulle tydeligvis bringe lykke. Og det er jo bra! Da jeg hadde kommet meg tilbake hostellet mitt igjen tenkte jeg at jeg skulle ta meg en tur til den lokale kiosken og kjøpe litt snacks. Men da regnet det, så jeg gikk der og ble kliss blaut. Tenkte for meg selv at dette var jo litt dumt, men så ble jeg plukket opp av en fyr som kjørte meg til kiosken. Det kan jeg like.

Viking Vida

LET THE ADVENTURE BEGIN

Da har jeg kommet med til Fiji. Hva de snakket om i Peru om at jeg ikke kunne dra til Fiji, vet jeg ikke. Hadde ingen problemer med det i det hele tatt. Men det var litt rart for når jeg flydde hit så hoppet vi over et døgn på grunn av tidsforskjeller, så plutselig er det 25. mars. Jeg har reist i tid !!
Nå ligger jeg her i ei hengekøye og nyter livet. Tror jeg skal komme meg inn til Nandi i dag og kanskje reise videre til noen andre øyer i morgen. Vi får se hvordan det blir!

Viking Vida