CRAB

Den kvelden jeg bodde på Blue Lagoon Beach Resort var det internasjonalt krabberace. Ved middagen hoppet plutselig folk bort fra stolene sine, og det ble klart at det var en stor krabbe som kravlet under bordene og stolene. En mann prøvde febrilsk å få den opp, men gjorde det på helt feil måte. Han gjorde gode forsøk altså, han skal ha for det, men det får være grenser. Når han uheldigvis rev av krabben den ene foten, satte jeg ned foten. Jeg kom bort, smilte og sa: No no, you can’t do it like that. You have to do like this, før jeg løftet krabben opp med et lite smil om munnen. Folk gispet og kom løpende for å ta bilde. Så da stod jeg der med en nokså stor krabbe i hånden og var motivet for alle fotografiene. Etter den ufrivillige fotoshooten gikk jeg bort til en kelner. Jeg trodde kanskje dette var en av krabbene som skulle være med i racet. Jeg prikket fyren unnskyldende på skulderen og så at jeg hadde funnet denne krabben kravlende under bordet. Da han snudde seg og så krabben satte han i et hyl og spratt opp i luften. Jeg forstod fort at denne krabaten ikke var med i racet. Senere så jeg at de krabbene de brukte der, var krabber i små sneglehus. Riktig så stusslige i forhold til den jeg holdt i hånden. Fyren ble riktig så imponert over mine krabbefange kunnskaper, og sa at ingen av gjestene hadde greid å fange en krabbe på den måten før. Han lurte på om jeg kanskje hadde litt Fiji blod i meg. Jeg smilte og sa at jeg hadde ikke det, men jeg kom fra Norge. Og hjemme brukte jeg å være en del ute på sjøen. Pappa hadde også båt sa jeg. Så etter en fin liten samtale med denne kelneren slapp jeg krabben løs i det fri igjen.

Så senere på kvelden var det krabberace. Min krabbe gjorde en god innsats, men den dalte litt på slutten, dessverre. Så noen premie ble det ikke på meg.

VikingVida