IT'S NOT THINGS THAT GET EASIER, BUT YOU THAT GET BETTER

Jeg skulle dra til Bangkok. Kom meg til flyplassen i Sydney i god tid, tre og en halv time før flyet mitt skulle gå. Var fornøyd med min egen innsats. Da jeg skulle finne ut hvilken skranke jeg skulle sjekke inn den altfor tunge sekken min, fant jeg ikke flyet mitt. Jeg så på billetten hvilket flyselskap jeg skulle fly med, og da alle flyene som var med dette selskapet hadde samme skranker gikk jeg dit. Tenkte jeg kunne spørre der hvor jeg skulle. En dame som jobbet i dette selskapet kommer bort til meg og lurer på hvor jeg skal. Bangkok sier jeg. Damen gisper litt, og spør meg når jeg tror at jeg skal ta flyet. Kvart over tolv, svarer jeg. Damen ser på billetten min før hun sier: Oh dear! Hun tar fram walkietalkien sin og gir beskjeder. Det ser veldig viktig ut. Jeg smiler litt for meg selv, og tenker: Hva i alle dager kan det være denne gangen? Damen tar meg ut av køen og fører meg til en egen innsjekkingsskranke. Så forteller hun meg at tiden mitt fly skulle dra, er flyttet framover. Det er boarding mer eller mindre nå. Hun gir flere beskjeder i walkietalkien sin, og får skrevet ut boardingpasset mitt og tar på en lapp for bagasjen jeg skal sjekke inn. Jeg får også en lapp som gjør at jeg kan gå igjennom sikkerhetskontrollen i en egen kø. Så må jeg løpe til enden av innsjekkingsskrankene med denne tunge tunge sekken min, få hevet den på et rulle band, springe tilbake og inn i denne ekspress køen for sikkerhetskontroll. Så er det å springe som bare det til gaten min. Da jeg endelig kommer dit, er det forsatt noen som boarder. Jeg rakk det, klapp på skuldra til meg.

When I arrived to the airport in Sydney today, I got to know that my flight to Bangkok was changed. So when I got to the airport they were already boarding the flight. A kind lady helped me with everything. I got a special card that made me take a private line through the security. I had to run a lot to reach it, but I made it. I'm superwoman you know!

VikingVida