Jeg har kommet meg helskinnet fram til Zimbabwe uten noe
problem. På flyplassen møtte jeg også to andre norske som skulle jobbe som
frivillig på samme plass som meg. Så selv om de på flyplassen i Bulawayo ble
skeptiske da jeg sa at jeg ikke hadde noe yrke akkurat nå, kom vi oss gjennom
sikkerhetskontrollen om man kan kalle det det. Flyplassen i Bulawayo er heller
ikke mye å skryte av, det er et skur.
Da jeg satt på flyet satt det også en fyr ved siden av meg med en
rubiks kube. Han begynte å snakke om den, og sa at han skulle ha den med til
flyturene han skulle på slik at han alltid hadde noe å gjøre. Han hadde bare
klart å løse den EN gang og da hadde han brukt omtrent en time hver dag i en
måned, om det ikke var flere måneder. Jeg husker ikke. Men i alle fall så gir
han den til meg, og sier at jeg kan prøve hvis jeg vil. Jeg tar hjertelig imot
og svisj svisj svisj, hele kuben er løst. Ansiktsuttrykk han hadde akkurat da.
Det var virkelig noe. Jeg gir han kuben og bare: værsegod, der har jeg løst den
for deg. Imponerte alle rundt meg. Han andre jeg satt ved siden av begynte å
snakke med meg og syntes jeg var veldig flink som kunne løse en slik kube.
Rubiks kuben: knytter mennesker sammen !
Vida G.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar