I dag var jeg på et Drop in Center. Det er et sted hvor man lager mat til de mange barna som bor på gaten slik at de kan spise ordentlig. Først gikk vi til markedet og kjøpte mat. Til vanlig bruker barna å være i nærheten, og så tar de følge tilbake til senteret hvor de frivillige lager maten. Men i dag var det ingen barn der. Så vi gikk til der de holder til, der de bor. Vi kom til det man kan kalle en liten skog. Først måtte han som har kontakt med barna gjennom senteret, gå inn i skogen og spørre om det var greit at vi kom for å se. Så vi stod utenfor og ventet. Plutselig kommer det barn hoppende ut av skogen og drar oss med inn. Vi kommer til en liten åpning. Her flyter det av søppel, og oppå en bit av papp sitter det unger å spiller kort. De andre ungene vil vi skal se hvor de sover. Det er en gammel, rusten bil, der det ligger poser og andre gjenstander som på en eller annen måte kan gi litt ly, som fungerer som hus. De løfter opp en svart plast pose og jeg får se inn i et lite rom på størrelse med forsetet på en bil. Der inne sover det fire stykker.
Vi får snakket litt med mannen som jobber på Drop in Centeret. Han sier at barna som er her har mistet sine foreldre eller blitt satt ut på gaten. De er helt i fra syv til femten år gamle. Mens vi snakker finner barna fram steiner og trestubber som vi kan sitte på. De er så hyggelige og smiler selv om de har klær fylle av hull og slitte eller ingen sko. Vi går mot senteret, og noen av ungene tar følge. Jeg bærer på to poser og en av ungen kommer og vil hjelpe meg. Vi blir enige om at vi kan bære en hver. Når vi kommer frem lager vi mat. Det er kjøtt og sadsa. Sadsa er vann og maismel som er kokt og så rørt sammen. Det sies at et måltid uten dette er et måltid uten mening. Alle ungene får mat, og vi kjøpte også kjærlighet og tyggegummi slik at de kunne få det også.
Vida G.
Sterkt :) Linnea
SvarSlett