TURN ON THE LIGHTS

Dag en. Vi kjørte vi til en dal som het Secret Valley. På veien stoppet vi i en liten landsby oppi fjellet. For å komme opp dit kjørte vi på en stupbratt, gjørmete vei som hadde rast ut noen plasser. Vel oppe så vi lama og alpakka, og kvinner i tradisjonelle drakter som sydde og syslet med sitt. Da vi kom fram til der vi skulle overnatte fikk vi se den første inkaplassen. Vi måtte gå opp en del trappetrinn og gud hvor slitsomt det var. Luften er så tynn der oppe. Selv om vi gikk i vanlig tempo, pustet jeg som en illsint drage. Vi kom oss opp, og der ble det også kjent at en i vår gruppe var helt overbevist om at inkaene hadde fått hjelp av romvesener for å bygge disse plassene. Fascinerende fyr. Vi trasket ned igjen. Men noen i gruppen ville gå opp til en annen plass som var på andre siden av byen. Jeg tenkte hvorfor ikke og ble med. For å komme seg opp til den plassen av det rett opp, og de andre gikk i et heidundranens tempo. Jeg kom meg opp, men jeg tok åndedrag i ett sett. Der oppe tok vi bilder, men så begynte det å bli mørkt og det regnet. Så vi begynte å kravle ned igjen. Det var ikke bare bare, men vi kom oss ned i god behold. Da var det vist blitt så sent at porten for å komme seg ut var stengt, men det stod en fyr like ved. De andre begynte å se seg etter andre veier for å komme seg ut. Jeg spurte bare fyren om han hadde en nøkkel slik at han kunne åpne. Joda, det hadde han, så vi kom oss ut. På det tidspunktet hadde strømmen i hele byen gått. Det var noe med at en strømledning hadde falt ned, og folk gjorde vist ikke så mye for å reparere det. De stod å så på. Så dette betydde at i alle butikker, restauranter og lignende satt de med levende lys. Riktig så koselig.  

Vida G.