HERE WE GO AGAIN

Nå har jeg vært i Vang Vieng en god stund, så nå er det på tide å dra videre. Jeg skal ned til Kambodsja og det blir en busstur på 20 timer. Det er helt rart. Min oppfatning av tid når det kommer til transport er blitt helt forvridd. Om jeg for eksempel sitter på en buss som tar tolv timer og det bare er tre timer igjen av turen, så tenker jeg: bare tre timer igjen? Ånei. Det er som om jeg ikke vil at turen skal ta slutt. Det er så koselig å sitte på buss. Se ut av vinduet, høre på musikk, sove.

En annen ting som også er blitt helt forvridd er jo min oppfatning av dager og datoer. Jeg skulle booke denne bussturen, og så spør mannen bak disken hvilken dato det er i dag. Fjeset mitt var spørsmålstegn. Jeg vet neimen ikke jeg. Han klør seg litt i hodet. Så spør han om det er fredag i dag? Eller er det kanskje i morgen? Jeg klør meg også litt i hodet. Nei si det du. Ingen av oss vet verken hvilken dag eller dato det er. Så fyren bak disken må faktisk ta seg en runde og spørre folk hvor langt vi har kommet i mai måned. Det er jo så merkelig at det nesten blir litt kult.

I'm going to Cambodia today. The bus ride will take about 20 hours. But the thing is, I'm starting to like this long travelling days. When it's only 3 hours left, I think: Oh no, only 3 hours left! I like just sitting watching out the window listening to music.

And when I'm travelling I have absolutely no idea of what date or what day it is. I was booking the bus to Cambodia and neither me or the guy behind the desk knew what day it was. So the guy had to ask around to find out. Haha!

VikingVida