HOSPITAL IN LAOS

Så hvordan er tingenes tilstand her i Laos? Jo, på bursdagen min hadde jeg så vondt i halsen og i øret at jeg til slutt bare måtte legge med. Så i dag våknet jeg altså av at halsen ikke har blitt bedre, ikke øret heller. Jeg får ikke til å snakke, så vondt gjør det. Hver gang jeg svelger piner jeg meg selv og dør litt innvendig. Så alle andre, bortsett fra en annen fyr som heller ikke føler seg så bra, dro for å tube. De kom tilbake. Jeg klarer ikke å snakke i det hele tatt, så må skrive beskjeder på lapper. Jeg kommer fram til at det er på tide å dra på sykehuset. Jeg skriver en lapp der det står: HOSPITAL? og vandrer ut i gaten. Jeg gir lappen til folk og de vifter meg i riktig retning. Noen ganger forstår de ikke hva som står og da prøver jeg som best jeg kan og stotre fram Doctor. Så jeg vandrer gatelangs og til slutt kommer jeg fram. Der blir jeg tatt inn på Emergency avdelingen, og en dame måler feber, blodtrykket, sjekker halsen, øret og pusten min. Hun sier at jeg har infeksjon i halsen og øret. Så hun skriver ut piller som jeg skal ta hver dag i fem dager framover. Så bra tenker jeg. Jeg håper jeg blir bedre. Dette er ikke noe gøy. For som alltid når jeg er syk synes jeg uhorvelig synd på meg selv.

Men tross i alt dette så er jeg også veldig stolt av meg selv. Jeg har klart å komme meg på sykehuset i et helt fremmed land, uten en stemme å kunne snakke med og jeg klarte det helt selv.

I'm sick. I have a infection in my troat and in my ear. So I had to go to the hospital. I couldn't speak, so I wrote a note with the word: HOSPITAL? and went in to the street. I had to ask people and they pointed the direction to me. I got there and now I have medicine. I hope I get better soon, this sucks, and I feel so sorry for myself!

VikingVida