VIDA DU STINKER

Jeg er fortsatt i live så alle vet det. Jeg er også fortsatt i India. Jeg har det bra. Var med på en ridetur som var helt katastrofal dårlig. Trafikken her er et kaos. Den består av alt man kan tenke seg som kuer, hester, kameler, biler, syklister, tuktuker, motorsykler, hunder og mennesker. Og hele tiden er det forbikjøringer som det er et under at faktisk ikke ender med krasj. Jeg og to andre fra gruppen min satt i en tuktuk. I det den kjørte ut i en rundkjøring kommer en massiv buss av et monster i mot oss. Tuktuk sjåføren klarer i siste liten og gasse litt ekstra så vi akkurat slipper unna. Jeg ler, de to andre, som nå sitter med skrekkslagne ansikter, sier vi kommer til å dø. Jeg og ei annen jente fra gruppen ble også plukket opp av to unge karer på en motorsykkel. De spurte hvor vi skulle. Vi skulle til taubanen svarer vi. De sier de også skal dit. Så spør de om vi vil sitte på. Ja, utbryter jeg. Min kjære venninne er mer bekymret. Hun spør om vi virkelig skal gjøre dette. Selvfølgelig skal vi det sier jeg. Det er bare en motorsykkel og fire mennesker så det er et lite øyeblikk der vi må finne ut hvordan dette skal gjøres. Så hopper vi alle på, fire personer på en sykkel før vi durer oppover fjellet mot taubanen. Det hadde blitt langt og gå så vi var rimelig fornøyde da vi kom opp helt gratis. Før vi kunne bestille billetter måtte vi vente på tre andre fra gruppen vår som også skulle være med på turen opp med taubanen. Men guttene på motorsykkel sier de kan hente de for oss. Så da gjør de det.

Tittelen kommer av min kjære reisekamerat Toby. Han er en utrolig snill fyr. Han tvang meg ikke til å skrive dette i det hele tatt og nå kan jeg ikke skrive mer fordi jeg stinker.

VikingVida