HOW TO CROSS THE BORDER

Grense overgangen fra Laos til Kambodsja den var noe for seg selv. På vei til grensen satt jeg på en minibuss. I det vi kjører ut av busstasjonen sier sjåføren at man trenger 25 USD for å få visum til Kambodsja, og at minibanken var her. Så lurer han på om alle har penger, men bare kjører avgårde forbi minibanken. Jeg har ikke penger til visum, men tenker for meg selv at det ordner seg sikkert. Så ankommer vi grensen. Jeg leverer det lille papiret som sier at jeg har vært i Laos, og må betale 2 USD for det. Det er vist søndag og da må man betale for overtiden sier de. Så vandrer jeg den strekningen som er i ingenmannsland for å komme meg over til Kambodsja. Her må jeg fylle ut ark om min helse og så tar de temperaturen på meg. Så spør jeg om jeg virkelig trenger et visum for å komme inn til Kambodsja. Ja, det gjør jeg. Jeg sier at jeg har ikke nok penger til visumet. De ser på hverandre før de går og henter personen som har ansvaret for bussen jeg skal ta når jeg kommer over grensen. Han lurer på om jeg kan låne av noen venner? Jeg reiser alene sier jeg. Så sier han at han kan låne meg pengene, og så når vi kommer til en minibank så kan jeg bare ta ut penger da. Den er grei sier jeg, og føler at det jeg gjør er veldig dodgy. Han låner meg penger liksom, jeg er jo en fremmed. Så betaler han, jeg gir fra meg passet mitt, får tilbake passet mitt med visum, går til en annen skranke, gir fra meg passet mitt og får det tilbake igjen. Så går jeg over og stiller meg med de andre som jeg tar bussen med. Der finner jeg ut at bussbilletten min ikke er der. Jaja, tenker jeg, før jeg går og leverer bagasjen min slik at de kan legge den i bagasjerommet på bussen. I det jeg skal til å gå om bord på bussen står det plutselig en mann med min pengepung som han vifter med og lurer på hvem som eier den. Jeg smiler og uten noe som helst dramatikk tenker jeg: ojsann, det er jo min pengepung. Hvordan havnet den der? Merkelig. Jeg må ha mistet den uten å vite det selv. Så får jeg pengepungen min tilbake, og på bussen så viser det seg at fyren som lånte meg penger tok vare på bussbilletten min. Jeg føler jeg bare fløt på en rosa sky gjennom hele grenseovergangen, mistet ting mens folk gikk etter og plukket det opp for meg. Hahaha, men det gikk heldigvis bra! Jeg har troen på menneskeheten, folk er snille!

When I was going over to Cambodia I didn't have money for the visa so I had to borrow from the guy that was in charge of the bus. When I finally got the visa, I found out that I had lost the bus ticket. I didn't really care much, I had been travelling for 24 hours so I was tired. I put my backpack in the bus, and when I was going on the bus I saw this man who was waving with my wallet and wondering who the owner was. I didn't know that I had lost it. So I got it back and when I sat on the bus it turned out that the guy that i borrowed moeny from had my ticket. So everything worked out just fine!

VikingVida