HOMECOMING

Jeg kom hjem til Orkanger i går. Ingen viste at jeg kom, så da jeg banket på døren til kvinnen i mitt liv og når jeg kom meg hjem til familien min så ble de nokså overrasket. Så nå er jeg altså tilbake. Men skal jeg være helt ærlig så ble jeg nok tatt litt på sengen av Norge. Her har jeg reist jorden rundt, og tok i grunn alt på strak arm, også er det først når jeg kommer hjem til mitt eget hjemland jeg blir forvirret. Men det er bare at alt er så annerledes nå. Da jeg hadde kommet meg til Trondheim ble jeg overrasket over hvor kaldt det var. Jeg dro fra India der det var temperaturer mellom 40 til 45 grader, og kommer til Trondheim der det var 9 grader da jeg landet. Det var så kaldt da jeg gikk av flybussen at jeg måtte hive på meg en haug med klær. Og hvor stille det er her. Jeg kan nesten høre hva de andre tenker. Og luften, den er så ren. Og ikke noe søppel noe sted. Men det som overrasket meg mest er hvor få mennesker det er her. Det var ikke slik jeg husket det. Før jeg dro ville jeg omtalt Orkanger som et lite, men befolket sted, og at Trondheim var et veldig befolket sted. Men nå, etter reisen, vil jeg si at Orkanger er et øde sted og at Trondheim er et litt mindre øde sted. Da jeg i stad gikk meg en tur fra der min mamma bor og opp til der pappa bor så møtte jeg en person. Og det er en tur som tar ti minutter. Hva i alle dager er dette? Men Norge er vakkert, veldig vakkert.

I'm back home now. It's kind of strange to be back, but it's very nice. Nobody knew I was going to fly back to Trondheim, so my best friend and my family was pretty suprised when I turned up on the door. 

VikingVida